Gratis prøve av korrekturlesing av tekster lenger enn 8000 ord tilbys.

Engelsk korrekturlesning

engelskorrektur.com tilbyr korrekturlesing av engelske tekster. Disse sidene handler om to referansestilene jeg oftest ser kundene mine bruke. For masteroppgaver og ph.d-avhandlinger spør jeg alltid kunden hvilken referansestil som er brukt før korrekturen settes i gang.

Prisen for de fleste oppgaver beregnes etter modellen NOK 166 pluss DKK 0,094 pr. ord. Les mer på forsiden. Viktig – det er der du finner alle opplysningene om korrekturtjenesten.

Alle som sender inn en tekst via e-post, får et pristilbud. Det er imidlertid også mulig å beregne prisen selv. Skriv inn opplysninger nedenfor, så får du en pris.

Ord: , sider: . Pris: NOK 2234.

Referansesystemer

  • Chicago – fotnoter og sluttnoter
  • Chicago – forfatter og årstall
  • APA-referansesystemet
  • Chicago-referansesystemet – fotnoter og sluttnoter

    Det finnes to varianter av Chicago-referansestilen. I den ene stilen bruker man fotnoter (eller sluttnoter) i teksten, pluss en valgfri referanseliste på slutten av dokumentet. I den andre stilen bruker man forfatter og årstall i teksten, pluss en referanseliste på slutten av dokumentet. Generelt bør disse stilene ikke blandes. Her gjennomgås først versjonen hvor det brukes fot- og sluttnoter.

    Notenumre settes etter punktum

    Merk at nummerering, med tall, følger etter tegnsetting. Numre følger etter alle skilletegn [. ! ? , : ; " ) ]. Det er imidlertid to unntak: Tall går foran lang tankestrek (—), og de kan plasseres i parentes hvis noten refererer til én enkelt del av materialet.

    Eksempler:

    All researchers—with the exclusion of one1—agree that climate change is real.
    Nearly all researchers who participated insist that climate change is real. (One notable researcher, however, disagrees.)2
    The study found that the lowest quartile (the so-called “remedials”3) in fact performed as well as the highest quartile on several of the tests.

    Notereferanser er forskjellige fra bibliografiske referanser

    Hvis du ikke har laget en referanseliste, brukes hele siteringer første gang du nevner kilden i noteapparatet ditt (nederst på siden). Etter dette brukes kort referanse. Hvis du har en referanseliste, skal du bruke korte referanser i alle notene dine; den fullstendige referansen kan spores i referanselisten.

    Eksempler:

    1 Diane Larsen-Freeman and Lynne Cameron, Complex Systems and Applied Linguistics (Oxford: Oxford University Press, 2008), 149–150. [komplet citation]
    2 Keith Brown, Encyclopedia of Language and Linguistics, 2nd ed. (Oxford: Elsevier, 2006), ii–iv. [komplet citation]
    3 Larsen-Freeman and Cameron, Complex Systems and Applied Linguistics, 230. [kort citation]

    Husk at begge disse formatene er forskjellige fra formatet som brukes i referanselisten. Se avsnittet "Referanseformatering" for flere eksempler.

    For flere kilder ett sted

    For flere kilder på ett sted, skal du bruke én note. Alle kildene som inkluderes i denne noten, skal adskilles med et semikolon (;). Du kan bruke korte sitater etter reglene ovenfor.

    Eksempler:

    1 Diane Larsen-Freeman and Lynne Cameron, Complex Systems and Applied Linguistics (Oxford: Oxford University Press, 2008), 149–150; Royston Greenwood et al., The SAGE Handbook of Organizational Institutionalism (Thousand Oaks, CA: Sage Publications, 2008).
    3 Larsen-Freeman and Cameron, Complex Systems and Applied Linguistics, 149–150; Greenwood et al., The SAGE Handbook of Organizational Institutionalism.

    Vær forsiktig når du bruker det latinske "Ibid."

    I Chicago-stilen skrives "Ibid." med stor forbokstav og bør etterfølges av punktum (.). Det refereres kun til forrige referanse. "Ibid." kan imidlertid brukes med eller uten sidenummerering uavhengig av den originale referansen.

    Eksempler:

    1 Diane Larsen-Freeman and Lynne Cameron, Complex Systems and Applied Linguistics (Oxford: Oxford University Press, 2008), 149–150.
    2 Ibid., 167.

    3 Ibid.

    Referanseformatering

    Den vesentligste forskjellen mellom note-referanser og litteraturliste-referanser er at den førstnevnte bruker komma (,) der sistnevnte bruker punktum (.).

    Vær for øvrig oppmerksom på:

    • Forfattere: Ikke bruk initialer for fornavn. Forfattere skal skrives med fornavnet først, bortsett fra den første forfatteren. Hvis det er mer enn tre forfattere/redaktører, kan man bruke "et al." for flere forfattere i fotnoter, men ikke i referanselisten. Bruk "og" for flere forfattere – ikke bruk tegnet &.
    • Titler: Hele publikasjoner (bøker, tidsskrifter) skal skrives i kursiv. Deler av publikasjoner (kapitler, artikler i antologier) og upubliserte verk skal settes i "anførselstegn". Alle ord i tittelen skal skrives med stor forbokstav, bortsett fra og, ved, den, hos, av osv. Viktige hele ord i tittelen kan også skrives med kun store bokstaver.
    • Byer: For byer som er godt kjent eller kan forveksles med andre byer (f.eks. Cambridge), brukes en delstatsforkortelse eller landforkortelse (f.eks. Cambridge MA eller Cambridge UK – MA for Massachusetts og UK for United Kingdom). For utgiversteder i USA brukes delstatsforkortelser.
    • Sider: Bruk bindestrek (–) for å angi fra og til ved sidetall. I det andre sidetallet skal det kun angis sifre som er forskjellige fra det første sifferet, men man skal alltid bruke minst to siffer.

    Bøker med forfatter(e)

    Referenceliste Larsen-Freeman, Diane, and Lynne Cameron. Complex Systems and Applied Linguistics. Oxford: Oxford University Press, 2008.
    Komplet reference Diane Larsen-Freeman and Lynne Cameron, Complex Systems and Applied Linguistics (Oxford: Oxford University Press, 2008), 149–50.
    Kort reference Larsen-Freeman and Cameron, Complex Systems and Applied Linguistics, 149–50.

    Bøker med redaktør(er)

    Referenceliste Greenwood, Royston, Christine Oliver, Roy Suddaby, and Kristen Sahlin-Anderson, eds. The SAGE Handbook of Organizational Institutionalism. Thousand Oaks, CA: Sage Publications, 2008.
    Komplet reference Royston Greenwood et al., eds., The SAGE Handbook of Organizational Institutionalism (Thousand Oaks, CA: Sage Publications, 2008), 230.
    Kort reference Greenwood et al., The SAGE Handbook of Organizational Institutionalism, 230.

    Bøker, utgave forskjellig fra første utgave

    Referenceliste Brown, Keith, ed. Encyclopedia of Language and Linguistics. 2nd ed. Oxford: Elsevier, 2006.
    Komplet reference Keith Brown, ed., Encyclopedia of Language and Linguistics, 2nd ed. (Oxford: Elsevier, 2006), ii–iv.
    Kort reference Brown, Encyclopedia of Language and Linguistics, 2nd ed., ii–iv.

    Kapitler i redigerte bøker

    Referenceliste Hudson, Richard. “Word Grammar.” In Encyclopedia of Language and Linguistics, 2nd ed., edited by Keith Brown, vol. 13, 633–42. Oxford: Elsevier, 2006.
    Komplet reference Richard Hudson, “Word Grammar,” in Encyclopedia of Language and Linguistics, 2nd ed., ed. Keith Brown, vol. 13 (Oxford: Elsevier, 2006), 633–42.
    Kort reference Hudson, “Word Grammar,” 633–42.

    Artikkel i tidsskrift

    Referenceliste Hockett, Charles Francis. “A Course in Modern Linguistics.” Language Learning 8, no. 3–4 (1958): 73–75.
    Komplet reference Charles Francis Hockett, “A Course in Modern Linguistics,” Language Learning 8, no. 3–4 (1958): 74.
    Kort reference Hockett, “A Course in Modern Linguistics,” 74.

    Avhandling eller oppgave

    Referenceliste Engdahl, Elisabet. “The Syntax and Semantics of Questions in Swedish: A Dissertation.” PhD diss., University of Massachusetts, 1980.
    Komplet reference Elisabet Engdahl, “The Syntax and Semantics of Questions in Swedish: A Dissertation” (Ph.d. diss., University of Massachusetts, 1980), 62.
    Kort reference Engdahl, “The Syntax and Semantics of Questions in Swedish: A Dissertation,” 62.

    Konferanse-paper eller presentasjon

    Hvis ’et paper’ er blitt publisert i en samling av konferansepresentasjoner, skal det siteres som et kapittel i en publisert bok. Hvis det er publisert i et tidsskrift, skal det siteres som i et tidsskrift (nevnt ovenfor). For upubliserte presentasjoner brukes følgende format:

    Referenceliste Steriopolo, Olga. “Gender-Class Correlation: A Case Study of Russian.” Paper presented at the Hawaii International Conference on Arts and Humanities, Honolulu, HI, January 2009.
    Komplet reference Olga Steriopolo, “Gender-Class Correlation: A Case Study of Russian” (presentation, Hawaii International Conference on Arts and Humanities, Honolulu, HI, January 2009).
    Kort reference Steriopolo, “Gender-Class Correlation: A Case Study of Russian.”

    Chicago-referansesystemet – forfatter og årstall

    Ovenfor er Chicago-systemet med bruk av fotnoter (eller sluttnoter) i teksten, pluss en valgfri referanseliste på slutten av dokumentet blitt forklart. Det andre Chicago-referansesystemet bruker forfatter og årstall i referanser i teksten, pluss en referanseliste på slutten av dokumentet.

    Skriv opptil tre forfattere i teksten

    Skriv opptil tre forfattere, redaktører og år for publisering i selve teksten. Du skal ikke sette komma mellom forfatter og år. For kilder med mer enn én forfatter eller redaktør, bruk "og" i både setningen og sitatet, ikke bruk og-tegnet (&). Henvisningen bør komme før setningens avsluttende punktum.

    Eksempler:

    Smith and Wesson (2010) claim that many institutions and journals use Chicago style.
    Many institutions and journals use Chicago style (Smith and Wesson 2010).
    Smith, Wesson, and Colt confirmed that lots of institutions and journals use Chicago style (2011).
    More than half of all sociology students surveyed were familiar with ASA (Smith, Wesson, and Colt 2011).

    For referanser med fire eller flere forfattere skrives den første forfatteren etterfulgt av "et al."

    Eksempler:

    Jones et al. (2009) found that the number of institutions that use Chicago style is on the rise.
    One study found that the number of institutions that use Chicago style is on the rise (Jones et al. 2009).

    Angi sidetall med et komma (,) eller uten markering

    Hvis år for publisering er inkludert på slutten av siteringen, settes sidetallet etter et komma i parentes (,). Hvis år er inkludert etter forfatter(ne) i teksten, settes sidetallet kun i parentes (). Bruk kort tankestrek (–) for rekkevidden av en sidehenvisning.

    Eksempler:

    Smith et al. (2011) stated that “humanities students should become familiar with Chicago style in their first semester” (50).
    Smith et al. stated that “humanities students should become familiar with Chicago style in their first semester” (2011, 50).
    Smith et al. stated that “humanities students should become familiar with Chicago style in their first semester” (2011, 50–51).

    Adskill flere kilder med et semikolon (;)

    Skriv flere kilder i et sett parenteser () adskilt med semikolon (;). Er det snakk om samme eller de samme forfatter(ne), brukes komma for å skille dem, med mindre sidetall er inkludert. I sistnevnte tilfelle kan man adskille med semikolon. Du bør enten ordne kildene alfabetisk eller etter dato.

    Eksempler:

    Numerous authors claim that this phenomenon is specific to the United States (Smith 1999, 2000; Smith and Wesson 2010; 2011, 176; Smith, Wesson, and Colt 2008).
    I dette eksempel er fem kilder citeret: Smith (1999), Smith (2000), Smith og Wesson (2010), Smith and Wesson (2011, 176), og Smith, Wesson, and Colt (2008).

    Referanselisteformater

    • Forfattere: Ikke bruk initialer for fornavn. Forfattere skal skrives opp med fornavnet først, bortsett fra den første forfatteren. Bruk "og" for flere forfattere – ikke bruk "et al." eller &.
    • Titler: Hele publikasjoner (bøker, tidsskrifter) skrives med kursiv. Deler av publikasjoner (kapitler, artikler i antologier) og upubliserte verk skal settes i "anførselstegn". Alle titler skal skrives med stor forbokstav, og viktige ord kan skrives med utelukkende store bokstaver.
    • Byer: For byer som er godt kjent eller kan forveksles med andre byer (f.eks. Cambridge), brukes delstatsforkortelse eller landforkortelse (f.eks. Cambridge MA or Cambridge UK – MA for Massachusetts og UK for United Kingdom). For utgiversteder i USA brukes delstatsforkortelser.
    • Sider: Bruk bindestrek (–) for rekker av sider. I det andre sidenummeret i en rekke sider angis kun sifre som er forskjellige fra det første sifferet, men husk å bruke minst to sifre, f.eks. omskrives sidene ”163 til 168” til ”163–68”).

    Bøker med forfatter(e)

    Larsen-Freeman, Diane, and Lynne Cameron. 2008. Complex Systems and Applied Linguistics. Oxford: Oxford University Press.

    Bøker med redaktør(er)

    Greenwood, Royston, Christine Oliver, Roy Suddaby, and Kristen Sahlin-Anderson, eds. 2008. The SAGE Handbook of Organizational Institutionalism. Thousand Oaks, CA: Sage Publications.

    Bøker med utgivelse forskjellig fra første utgave

    Brown, Keith, ed. 2006. Encyclopedia of Language and Linguistics. 2nd ed. Oxford: Elsevier.

    Kapitler i en redigert bok

    Hudson, Richard. 2006. “Word Grammar.” In Encyclopedia of Language and Linguistics, 2nd ed., edited by Keith Brown, vol. 13, 633–42. Oxford: Elsevier.

    Tidsskriftsartikler

    Hockett, Charles Francis. 1958. “A Course in Modern Linguistics.” Language Learning 8, no. 3–4: 73–75.

    Avhandlinger, oppgaver

    Engdahl, Elisabet. 1980. “The Syntax and Semantics of Questions in Swedish: A Dissertation.” PhD diss., University of Massachusetts.

    Konferanse-paper eller presentasjon

    Hvis ’et paper’ er blitt publisert i en samling konferansepresentasjoner, skal det siteres som et kapittel i en publisert bok. Hvis det er publisert i et tidsskrift, skal det siteres som i et tidsskrift (nevnt ovenfor). For upubliserte presentasjoner brukes følgende format:

    Steriopolo O. Gender-class correlation: a case study of Russian. Paper presented at: Hawaii International Conference on Arts and Humanities; January 2009; Honolulu, HI.

    APA-referansesystem

    APA bruker et forfatter- og årstallbasert system. Både siteringer i teksten og i referanselisten kan være vanskelige å skrive riktig på grunn av omfattende krav til tegnsetting. Du må være spesielt oppmerksom hvis et automatisk sitatsystem skal lese referansene dine korrekt. Denne artikkelen handler om vanlige feil som oppstår når man bruker APA-referansesystemet.APA bruker et forfatter- og årstallbasert system. Både siteringer i teksten og i referanselisten kan være vanskelige å skrive riktig på grunn av omfattende krav til tegnsetting. Du må være spesielt oppmerksom hvis et automatisk sitatsystem skal lese referansene dine korrekt. Denne artikkelen handler om vanlige feil som oppstår når man bruker APA-referansesystemet.

    Liste med opptil fem forfattere i siteringer

    Når man skriver en referanse med opptil fem forfattere eller redaktører, og år for offentliggjøring/publikasjon, skal det settes komma mellom den siste forfatteren og årstallet. For kilder med mer enn én forfatter eller redaktør, brukes "og" i teksten og og-tegnet (&) i referanselisten. Henvisningen i teksten bør komme før setningens avsluttende punktum.

    Eksempler:

    Smith and Wesson (2010) claim that many institutions and journals use APA style.
    Many institutions and journals use APA style (Smith & Wesson, 2010).

    For referanser med tre til fem forfattere, lages en liste med alle forfatterne i første henvisning. I etterfølgende sitater brukes "et al."

    Eksempler:

    First citation: Smith, Wesson, Colt, and Tennant confirmed that lots of institutions and journals use APA style (2011).
    Later citations: More than half of all psychology students surveyed were familiar with APA (Smith et al., 2011).

    For referanser med seks eller flere forfattere skrives den første forfatteren etterfulgt av forkortelsen "et al."

    Eksempler:

    Jones et al. (2009) found that the number of institutions that use APA style is on the rise.
    One study found that the number of institutions that use APA style is on the rise (Jones et al. 2009).

    Angi sidetall med "p." eller "pp."

    Hvis årstall er tatt med i sitatet, inkludér sidetallet etter et komma ( , ). Brug "p." for én side og "pp." for flere sider.

    Eksempler:

    According to Smith and Wesson (2010, p. 144), APA style is used by 47% of institutions and 58% of journals.
    According to Smith and Wesson (2010), APA style is used by 47% of institutions and 58% of journals (pp. 144-145).
    APA style is used by 47% of institutions and 58% journals (Smith & Wesson, 2010, pp. 144-145).

    Adskill flere kilder med et semikolon (;)

    Plasser flere kilder i et sett parenteser () separert av semikolon (;). Flere kilder fra samme forfatter er adskilt av et komma, med mindre man har sidetall, som også adskilles av semikolon. Kilder bør ordnes alfabetisk.

    Eksempler:

    Numerous authors claim that this phenomenon is specific to the United States (Smith, 1999, 2000; Smith & Wesson, 2010; 2011, p. 50; Smith, Wesson, & Colt, 2008).

    I ovenstående eksempel nevnes fem kilder: Smith (1999), Smith (2000); Smith og Wesson (2010); Smith og Wesson (2011, p. 50), og Smith, Wesson og Colt (2008).

    APA-referanselisteformater

    • Forfattere: Bruk initialer for fornavn og mellomnavn, etterfulgt av et punktum (.). Forfattere oppføres alfabetisk med etternavn først. Bruk (&) for flere forfattere. Ikke bruk "et al."
    • Årstall: Publikasjonsår settes alltid i parentes.
    • Titler: Skriv hele verk (bøker, tidsskrifter) i kursiv. Ikke bruk sitater. Skriv titler på tidsskrifter med kursiv (skriv viktige ord med store bokstaver), men skriv alle andre (inkludert bøker) som setninger med vanlige skrifttyper (med stor forbokstav).
    • Byer i USA: Alle delstatsforkortelser for byenes publiseringssteder legges til i stedet for hele delstatsnavn (f.eks. CA for California, NY for New York, etc.).

    Bøker med forfatter(e)

    Larsen-Freeman, D., & Cameron, L. (2008). Complex systems and applied linguistics. Oxford: Oxford University Press.

    Bøker med en eller flere redaktører

    Greenwood, R., Oliver, C., Suddaby, R., & Sahlin-Anderson, K. (Eds.). (2008). The SAGE handbook of organizational institutionalism. Thousand Oaks, CA: Sage Publications.

    Bøker, annen utgave enn den første

    Brown, K. (Ed.). (2006). Encyclopedia of language and linguistics (2nd ed.). Oxford: Elsevier.

    Kapitler i redigerte bøker

    Hudson, R. (2006). Word Grammar. In K. Brown (Ed.), Encyclopedia of language and linguistics (2nd ed.) (Vol. 13) (pp. 633-642). Oxford: Elsevier.

    Artikkel i tidsskrift

    Hockett, C. F. (1958). A course in modern linguistics. Language Learning, 8(3-4), 73-75.

    * Merk at bindets nummer, ikke kun den samlede utgivelsen, er skrevet med kursiv.

    Oppgaver/ avhandlinger

    Engdahl, E. (1980). The syntax and semantics of questions in Swedish: A dissertation. (Unpublished doctoral dissertation). University of Massachusetts, Amherst, MA.

    Konferanse-paper eller presentasjon

    Hvis ’et paper’ er blitt publisert i en samling av konferansepresentasjoner, skal det siteres som et kapittel i en publisert bok. Hvis det er publisert i et tidsskrift, skal det siteres som i et tidsskrift (nevnt ovenfor). For upubliserte presentasjoner brukes følgende format:

    Steriopolo O. Gender-class correlation: a case study of Russian. Paper presented at: Hawaii International Conference on Arts and Humanities; January 2009; Honolulu, HI.


    | Home |